Nå som isen har lagt seg på de fleste vann og tjern rundt om i Norges land, blir vannene lett tilgjengelige for fritidsaktiviteter som ski, skøyter og isfiske. 
Vi hører ofte spørsmål om isen er trygg, og det finnes måter som man enkelt kan forsikre seg om isen er trygg.


Først og fremst kan man ha som hovedregel at man ikke burde bevege seg på isen uten ispigger. Dette er en billig og i mange tilfeller en helt nødvendig livsforsikring. Når isen legger seg på vann og tjern er det flere enkle men gode måter å sjekke om isen er trygg. Det beste er å sjekke isen ved å se etter sprekker og litt større luftbobler i isen. Dette vil gi deg en god indikasjon på hvor tykk isen er blitt. Dette krever selvfølgelig at isen er klar (også kalt stålis) og uten snø. Før du tar det første skrittet ut på isen kan man også trampe godt med foten på isen og se om det blir sprekkdannelser. Blir det sprekker anbefales det å holde seg på land.

 

Ligger det snø på isen er det greit å sjekke isen ved å stille seg på et sted der man kan borre i isen uten at man går ut på isen. Brygger etc. er fine plaser å sjekke dette. Finnes ikke slike installasjoner ved vannet, så velg ut et grunt område og beveg deg sakte utover isen til du tror det er dypt nok til å borre et hull. Går du igjennom isen på et slikt område er det i hvert fall store sjanser å stå på bunnen og deretter komme seg lett i land igjen. Som en hovedregel kan man si at isen er trygg når den er ca. 10 cm tykk.

 

 

Videre må man passe seg for innløps- og utløpsbekker/elver her er isen ofte tynnere fordi vannet  er i bevegelse og det tar lengre tid før isen fryser til. Det kan være lurt å gjøre seg kjent med hvor disse bekkene /elvene er på vannet, og her kan det være lurt å ha et kart for å være sikker. Områder med siv/takrør er også områder på vannene som kan ha dårlig is i forhold til andre steder. Ofte kan isen bare være et par cm tykk inne ved sivet, selv om isen er 10-20 cm ellers på vannet. Da sier det seg selv at det er lett å falle igjennom isen. Da er det viktig at man har på seg ispigger eller at andre har med seg en redningsline som kan kastes bort til den som ligger i vannet. På denne måten kan man enkelt komme seg opp på isen igjen.

 

Mange isfiskere har også begynt å bruke flytedresser når de fisker. De fungerer utmerket som varmedress under fiske, og de holder deg flytende når uhellet er ute og isen brister. Men husk at flytedressene ikke er beregnet som redningsplagg der du holdes tørr. Er du alene på isen pass på at du bruker ispigger med fløyte. Ved å blåse i denne fløyten kan man få oppmerksomheten fra andre som eventuelt oppholder seg i området, slik at disse kan varsle eller komme med en hjelpende hånd.

 


Hva gjør man når uhellet er ute?

Når man først detter igjennom isen er det første man burde tenke på å få ut armene, dette reduserer faren for å få hodet langt under vann. Deretter gjelder det å være rolig selv om sjokket av det kalde vannet er stressende. Tenk alltid på å komme deg opp på isen i den retningen du kom fra, der er isen trygg nok til å bære.

 

Når man er i sikkerhet oppe på isen gjelder det å få av seg de våte klærne. Man blir fort kjølt ned av våte klær ute i minusgrader. Det kan lønne seg å ha med et ekstra skift med ullundertøy, sokker, lue og votter/hansker. Det tar svært liten plass i sekken. Når du har med deg et ekstra skift gir det deg i det minste muligheten til å holde varmen over litt lengre tid, slik at man kan komme til bilen eller til hytte/hjem.

 

 

 

Artikkelen er skrevet av: Magnus Riksfjord

Varan finns på lager.
Varan är beställd från leverantör och leveransdatumet är bekräftat.
Obekräftat - Kontakta kundcentret på post@amentio.se för förväntat leveransdatum.
Varan måste beställas från leverantör.
Varan befinner sig på fjärrlager
Varan är beställd från leverantör, men leveransdatum är inte bekräftat.
Varorna beställs från vår leverantörs lager.
Obekräftat - Kontakta kundcentret för närmare information.